Såroppfølging

Utfordringen

I dag lever mellom 50 000 og 100 000 pasienter i Norge med kroniske sår. Med en aldrende befolkning og økende forekomst av diabetes, blir stadig flere rammet.

• Langvarige, uhelbredede sår øker risikoen for infeksjoner, amputasjoner og i verste fall død
• Pasienter med kroniske sår har høyere forekomst av depresjon, isolasjon og redusert livskvalitet
• Kostnadene for samfunnet er store, med flere milliarder kroner brukt årlig på sårbehandling
• Behov for bedre oppfølging – Det har lenge vært etterlyst mer effektive tiltak for sårbehandling

Løsningen

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er det potensial for at digital oppfølging kan bidra til bedre ressursutnyttelse i sårbehandling, inkludert redusert transportbelastning for pasienter og mer fleksibel oppfølging.

Nimble understøtter asynkron digital såroppfølging ved å strukturere informasjonsflyten mellom pasient og helsepersonell og gjøre sårdokumentasjon tilgjengelig mellom konsultasjoner.

Ved Sårpoliklinikken på Sunnaas testes nå asynkron digital såroppfølging med Nimble for å skape en mer helhetlig oppfølging av pasientgruppen. Slik fungerer løsningen:

• Ukentlig innsending av skjemaer der pasientene registrerer informasjon om sårtilstanden
• Bildeopplastning i skjemaene, slik at helsepersonell får kontinuerlig dokumentasjon av sårutviklingen direkte i DIPS
• Løpende kommunikasjon og informasjonsdeling, inkludert oppdatering av sårprosedyre og behandlingsplan

Resultatet

• Løpende dokumentasjon mellom konsultasjoner – helsepersonell har oppdatert sårinfo tilgjengelig når pasienten møter
• Bedre oversikt over sårutviklingen – tekst, bilder og grafisk fremstilling over tid gir et helhetlig bilde
• Mer målrettet oppfølging – pasienten møter kun når det er klinisk nødvendig

Gevinster

• Færre telefonhenvendelser og mindre administrativ belastning
• Redusert behov for fysiske konsultasjoner – pasientene møter kun når det er nødvendig
• Bedre forberedte konsultasjoner – helsepersonell har oppdatert informasjon før pasienten møter
• Strukturert oppfølging – hyppigere digital kontakt kan gi bedre informasjonsgrunnlag for kliniske beslutninger
• Mer effektiv ressursbruk – administrative oppgaver reduseres, og kapasitet kan frigjøres