Digital hjemmeoppfølging (DHO) er et voksende felt innen spesialisthelsetjenesten i Norge. Et begrep som ofte nevnes i denne sammenhengen er "brukerstyrt poliklinikk". Men hva innebærer det egentlig?
Det er nå bred enighet, både politisk og faglig, om at DHO vil spille en avgjørende rolle i helsevesenet fremover. For å håndtere flere pasienter med færre ressurser og på mindre areal, må en større andel av behandlingen foregå digitalt og hjemme hos pasientene.
Sykehusenes poliklinikker vil bli særlig påvirket av denne utviklingen. Poliklinikkene har ansvar for diagnostikk og behandling uten innleggelse, med tjenester som konsultasjoner, tester og mindre prosedyrer. De håndterer hele 93 % av pasientvolumet i spesialisthelsetjenesten (resten er døgnopphold eller dagbehandling)
Tradisjonelt har poliklinisk oppfølging vært basert på faste oppfølgingsplaner, mer eller mindre uavhengig av pasientenes individuelle behov: Pasienter med en bestemt sykdom følger en fastsatt plan med et bestemt antall konsultasjoner over en periode. For kronikere kan disse planene strekke seg over 12–24 måneder, mens andre sykdommer krever intensiv oppfølging over kortere perioder.
Problemet med denne kalenderstyrte tilnærmingen er at den risikerer å overse pasientenes faktiske behov. Noen pasienter får for mye oppfølging, mens andre får for lite. Når førstnevnte gruppe møter pliktoppfyllende opp til sine konsultasjoner, legger de unødvendig beslag på helsepersonell og behandlingsrom. Når de som får for lite oppfølging ringer inn til sykehuset mellom konsultasjoner, forstyrrer de arbeidsflyten på poliklinikken.
Digital hjemmeoppfølging gjør det mulig å effektivisere poliklinikkene gjennom en mer brukerstyrt, eller som vi foretrekker å kalle det, behovsstyrt tilnærming til oppfølgingen. Digital informasjonsutveksling gjør det mulig for pasienter som håndterer sin sykdom godt å ha færre konsultasjoner, mens de med større behov får ekstra støtte.
Dette fører ikke bare til mer effektiv drift; det gir også en bedre pasientopplevelse.
Som et ledd i å sikre god kapasitet i fremtiden er brukerstyrte poliklinikker ett av flere viktige satsingsområder rundt digital hjemmeoppfølging i Helse Sør-Øst
Ulrich Spreng, fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF
Men det er også viktig å respektere den faglige begrunnelsen bak eksisterende og kalenderstyrte oppfølgingsplaner. Når Diffia samarbeider med nye avdelinger om å innføre DHO, understreker vi at behovsstyrt poliklinikk ikke bare handler om å redusere antall konsultasjoner for noen og øke dem for andre. For oss handler det først og fremst om å hjelpe avdelingene med å opprette gode kommunikasjons- og informasjonskanaler som gir fleksibilitet til både helsepersonell og pasienter. Dette gir muligheten til å utvikle bedre behandlingsforløp over tid.
For eksempel kan informasjonsinnhenting via skjemaer fra pasienten bidra til å redusere lengden på konsultasjoner, mens en chatkanal kan redusere antall telefoner som forstyrrer sykepleiernes hverdag. Behandlingsinformasjon kan gi pasientene verktøy til å håndtere kjente symptomer på egenhånd. Alt dette er eksempler på behovsstyring som både effektiviserer og forbedrer pasientopplevelsen.
Vi tror med andre ord det er viktig å være nyansert når vi snakker om behovsstyring. Det er ikke alltid man kan redusere antall konsultasjoner drastisk med enkle tiltak som et par skjemaer til pasienten. Vår erfaring er at den beste måten å innføre digital hjemmeoppfølging på, er å gradvis modernisere og tilpasse forløp mens man lærer og justerer underveis.